« PICKNICK » Topor

« Picknick på slagfältet »

Av: Fernando Arrabal.

Regi Parviz Nassiri (Norweegen).
En soldat håller vakt i slagfältet. Hans far och mor kommer överraskande till fronten med picknick korgen för att besöka sin son och äta frukost i det gröna och njuta av söndagen.
Haga teatern i Köping

« Arrabal’s theatre is a wild, brutal, cacophonous, and joyously provocative world. It is a dramatic carnival in which the carcass of our ‘advanced’ civilizations is barbecued over the spits of apermanent revolution. He is the artistic heir of Kafka’s lucidity and Jarry’s humor; in his violence, Arrabal is related to Sade and Artaud. Yet he is doubtless the only writer to have pushed derision as far as he did. Deeply political and merrily playful, both revolutionary and bohemian, his work is the syndrome of our century of barbed wire and Gulags, a manner of finding a reprieve. »

Studentersamfundets Inter
Frokost i det grønne (2003) av Fernando Arrabal
I et utbombet landskap midt i frontlinjen av en blodig krig møter vi soldaten Zapo. Plutselig dukker foreldrene hans opp med en piknik-kurv. Det er tid for litt søndags-kos i det grønne!
Zapo: men kjære søte far og mor, dere må ikke komme hit til et så farlig sted.
Herr Tepan: du tror kanskje du kan lære din far noe om krig og farer? Hvor ofte har ikke jeg hoppet av trikken i fart for eksempel?
Fru Tepan: vi tenkte at du kjedet deg, og så bestemte vi oss for å komme på et lite besøk. Den må da være drepende kjedelig denne krigen?
Dette er en forestilling som på en grotesk, men samtidig humoristisk måte får frem det dypt tragiske og uforståelige i enhver krigs-situasjon. Vi møter den lille soldaten og hans absurde familie i et landskap hvor de mest åpenbare spørsmålene å stille er « hvorfor kriger vi egentlig? » og « hvor mange har du skutt da? »
SIT byr her på en forestilling som vil lokke på latteren hos publikum, for så å la dem svelge den til slutt.
Fru Tepan: Det er det deilige med å være på landet om søndagene, man treffer alltid hyggelige mennesker. Hvor kommer de egentlig fra, fiende?